Kongens fortjenestemedalje skulle denne gang gå til Trond Ali Lindstad, grunnet sitt engasjement i den første muslimske friskolen i Norge, Urtehagen, hvor han var rektor, leder, stifter og styreformann. Urtehagen driver ettersigende barnehager for 280 barn, Maurtu barnebondegård og Urtehagen Videregående Friskole for 80 invandrerkvinner. Har jeg lest.
For å fortsette å stjele informasjon rett ut ifra kronikken til Gunnar Thorenfeldt i Dagbladet den 13. november, siterer jeg mer eller mindre ordrett at ”Trond Ali Linstad er med blant ni utvalgte personer i vandreutstillingen «Spor på Stedet», som blir vist på museer landet rundt. Han er tildelt Det Palestinske Røde Halvmånes fortjenstmedalje for arbeid blant palestinske flyktninger. I mange år har han vært fastlege i Oslo, med et stort antall innvandrerpasienter.”
Ok, så er det klart at mannen har gjort en større innsats i å hjelpe innvandrere enn de fleste av oss. Nærmere bestemt muslimer.
Kontroverser
Så starter kontroversene. I følge SOS Rasisme ”nører Trond Ali Linstad opp under antisemittismen” etter et innlegg som ble skrevet av ham på nettstedet Koranen.no i juni 2010. Linstad skrev blant annet: «Vær kritisk til jøder i verden, når det gjelder den innflytelsen de har, innen aviser og andre medier, i mange politiske organer, og ved kontakter og nettverk som finnes til der hvor beslutninger fattes».
Enten dette er paranoia eller ren propaganda, låter dette med en nordmanns øre like sjokkerende som det gjør rasistisk.
Homofili
Linstad stopper ikke med jødeskepsis. Han er også sterk motstander av homofilt ekteskap. I et annet innlegg på Koranen.no skrev han: ”Jeg ønsker ikke å støte noen, men enkelte sannheter kan ikke dekkes til. En sannhet om ekteskapet er at det er for mann og kvinne.” Linstad går lenger, for i et annet innlegg på samme nettsted mener han at ”homofili må anses som et avvik. Det ligger ikke fordømmelse i dette, ingen avvisning eller nedvurdering. Det er bare å stadfeste faktum.”
Avvik
For å ta ordet ”avvik” først. Fra et ståsted hva gjelder menneskerett og menneskeverd, er han selvsagt helt på bærtur. Alle har vi like stor rett til å realisere oss selv, såfremt det ikke går utover andre. Det inkluderer folk med en seksualitet som avviker fra saueflokken. Likevel har han rett i at normen i et samfunn aldri vil bli, og aldri kan være, homofili. Når jeg sier normen, så mener jeg saueflokken. Vi trenger som menneskehet å forplante oss, og uansett hvor kul du er som person; er du ikke heterofil, så er du heller ikke en bidragsyter som fører menneskeheten videre. I hvert fall ikke på det mest primitive planet. Vi er nå på nivået blomster, bier og pollen. Det være sagt, jeg er ingen fan av å være en del av normen, jeg kjemper selv imot det hver eneste dag, og jeg hyller de folka som ikke vil bidra til enda flere mennesker på kloden. I så måte er homofili en dyd, og jeg elsker dem alle for det!
Ekteskap
Så har vi homofili i ekteskap. Her må vi ikke glemme at Linstad er sterkt religiøs, nærmere bestemt muslim, og at han dermed anser ekteskapet som hellig. Vi nordmenn er lært opp til å tolerere alle religioner, og det innbefatter Islam. Det at homofile kan gifte seg er et moderne fenomen, og noe som de fleste sterkt religiøse vil motsette seg. For eksempel kan det tolkes som en oppfordring i Koranen (7:80-84) til å steine menn og kvinner som har sex med samme kjønn. Her er Bibelen også enig (3. Mosebok, kapittel 18-20, Romerne 1:26-27), og det faktum at vi som samfunn tar avstand fra dette kan kun forklares med at vi tar religion stadig mindre bokstavelig. Likevel ønsker vi å akseptere og tolerere de som har religion som en sterk del av sin identitet. Og faktum er at blant disse, er det svært mange som er motstandere av homofili. Og det får de lov til å være, bare vi andre også får lov til å mobbe dem bak deres rygg (som de fortjener).
Jødehat
Så har vi jødehatet, som vi var inne på. Riktignok er slett ikke alle muslimer lært opp til å hate jøder, liksom ikke alle jøder hater muslimer. Men i Midtøsten er det spesielt. Der stikker hatet dypt. Palestinerne lærer at jødene har kommet for å ta fra dem hjemmet sitt, mens jødene er oppvokst til å tro at de er Guds utvalgte folk som med rette kan ta tilbake det som var deres til å begynne med. Ok, jeg er ingen ekspert, og det er garantert flere feil i den setningen enn det finnes ord i den (36 ord!). Men at hatet stikker dypt, det er helt sikkert. Fra begge sider. Og Linstad, som er muslim og Palestina-forkjemper, har faktisk vært der. Flere ganger. På Gaza-stripen. Og sett all jævelskapen med sine egne øyne. Og hvis du ser alt fra hans vinkel, altså den palestinske, er det ikke så rart at man tenker at Israel og dermed jødene er de slemme. Tross alt har man vokst opp på den ene siden av en kamp. Det er like naturlig som at vi heier på Norge i en fotballkamp og hater motstanderen, uansett hvem de er. Eller som at amerikanerne i dag fremdeles mener at vietnameserne var de onde.
Hvis man så tenker at alle verdens jøder tar israelernes side (Israel er tross alt jødenes utvalgte stat i følge Det gamle testamentet), er det ikke veldig rart at en muslim som har sett driten på Gaza-stripa ikke er spesielt begeistret for jøder. Sett i denne kontekst låter det knapt veldig hardt for en muslim å si: «Vær kritisk til jøder i verden, når det gjelder den innflytelsen de har, innen aviser og andre medier, i mange politiske organer, og ved kontakter og nettverk som finnes til der hvor beslutninger fattes». Det er helt naturlig for en politisk aktivist for Palestina å mene. Selv er jeg imponert over at han ikke sier at man skal steine alle jøder, som Koranen sier at man skal steine alle homofile.
Grense for ytringsfrihet?
Når Fabian Stang så sier til TV2 Nyhetene at ”det går en grense for hva vi sier, selv i ytringsfrihetens land”, så er dette et perfekt eksempel på hvor skjermet det moderne Norge har vært fra konflikt. Vi skal være tolerante mot alle folk og religioner. Spesielt etter 22. juli må vi vise at vi elsker Islam. Men med én gang muslimer begynner å preike sin religion inn i politikken, så er det fysj og skam. Altså skal vi elske muslimer, men de av dem som snakker høyt om det de tror på, skal vi kneble.
Og at "det går en grense for hva man sier, selv i ytringsfrihetens land", er det samme som å si at ytringsfrihetens land ikke eksisterer. At du kan si hva du vil, så lenge det faller innenfor samfunnets innarbeidede rammer, er knapt ytringsfrihet. Unnskyld meg, men den siste jeg vil skal diktere hva jeg kan si og ikke kan si, er en politiker.
Bottom line
Det jeg prøver å si, er: Trond Ali Lindstad har utvilsomt gjort noen bra ting for en del av innvandrermiljøet i Norge. Det var det han skulle motta fortjenestemedaljen for. Og, ja, han har en del sjuke meninger som ikke de fleste av oss andre deler. Men dette er en mann som har sett dritten i Midtøsten personlig. Og som føler sterkt og personlig med en av sidene. Før vi andre har følt på kroppen at vi virkelig er i krig, har vi ingen rett til å si en dritt.
Jo, bortsett fra dette: Hvorfor faen dette oppstyret rundt Kongens fortjenestemedalje i det hele tatt? En pris som deles ut av en mann hvis eneste kvalifikasjon til jobben er at han har en ”overlegen slektslinje”, burde bety like lite som detektivbeviset man fikk som medlem av Mikke Mus Klubben på 80-tallet.
Det hører med til historien at jeg har drukket pils i flere timer i strekk nå. Og når jeg blir edru, synes jeg sikkert noe av dette er klønete skrevet. Men jeg vil like å tro at jeg står for hovedinnholdet. Skål!
